BLOMSTER SOM GIR BOTANIKERE GRÅTT HÅR

Om

Hageplanter kan noen ganger gi grå hår på botanikere som er opptatt av art og systematikk. Spaniaklokkeblåstjerne og klokkeblåstjerne er slike planter. Hageeiere skiller nok ikke mellom disse to. Og bare sånn for moro skyld, krysser disse to seg med hverandre og gjør forvirringen fullkommen.

Klokkeblåstjerne stammer fra Vest-Europa nord til De britiske øyer, mens spaniaklokkeblåstjerne stammer fra Sørvest-Europa og Nordvest-Afrika (vestlige Middelhavsområdet). Begge artene er flerårige løkplanter og formerer seg ved deling av løken og kan danne store, helt tette bestander. De har også frøformering, og man antar at frøene spres med maur.

Klokkeblåstjerne ble først observert som forvillet i Høyanger i 1928. Arten er nå godt etablert og under nokså rask ekspansjon i kystfylkene sør- og vestpå: Vestfold og fra Aust-Agder til Møre og Romsdal, foreløpig.
Spaniaklokkeblåstjerne ble først observert i Bergen i 1929. Arten er mest i bruk på Sørlandet og Vestlandet og er nå godt etablert med mange bestander i Østfold og fra Aust-Agder til Møre og Romsdal.

Begge artene vurderes til å ha lav økologisk risiko. De sprer seg ut i grasmark og skogkanter og særlig i blomstringstiden kan de ha en viss fortrengningseffekt om de forekommer i store bestander, men visner som regel ned i juni og forsvinner. Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til artene.

Som hageplanter er begge tillagt herdighet 4. Det betyr at spredningspotensialet i hovedsak er langs kysten opp til søndre del av Nordland.

Vi har dette artskomplekset i hagen vår, og Kari er rimelig fortvilet når de dukker opp der hvor de ikke skal være, fordi plantene er nesten umulige å fjerne; løkene sitter så dypt i jorden.
Men de fyller hagen med blåfarge etter at blåstjernene (Scilla sp.) er avblomstret. Og har du flaks/uflaks får du andre farger på kjøpet, for disse klokkeblåstjernene forekommer også i rosa og hvit utgave.

Tekst/foto: Olav B.