DRAMMEN MS PÅ BYVANDRING MED KVINNEPERSPEKTIV

DrammenMS

Dagen etter kvinnedagen (8. mars) var vi på byvandring sammen med Liv Evju. Når det er snakk om drammenshistorie, dukker Liv sitt navn fort opp: bibliotekar med interesse både for historie, kultur og ikke minst kvinnesak. Hun har er årrekke jobbet for å få flere gater og veier oppkalt etter kvinner og bokstavelig talt sette kvinner på kartet. I Drammen er det i dag tett oppunder to hundre menn som har gater oppkalt etter seg, mot ni (!) kvinner.

Det finnes mange interessante kvinner i og fra Drammen

– her er et lite knippe av dem vi fikk høre om da vi vandret gatelangs på Bragernessida av elva:

Betzy Kjelsberg (1866-1950) er kanskje den mest kjente drammenskvinnen. Hun ble født i Svelvik og hadde norsk far og skotsk mor. Hun stiftet Drammen Kvinnesaksforening i 1896, og her var hun leder frem til 1925. Hun deltok også i etableringen av Norske Kvinners Nasjonalråd. Det Betzy kanskje er aller mest kjent for er at hun var den første kvinnelige fabrikkinspektør i 1910, en jobb hun hadde helt frem til 1936. Det ble utgitt et frimerke med portrett av henne i 1993 da arbeidervernet var hundre år. Dessuten er krisesenteret i Drammen oppkalt etter henne.

Frimerke Betzy Kjeldsberg – 1993

I dag finnes det en plakett for Betzy Kjelsberg ved Drammenselva, rett over gata fra Nedre Strandgate 9 hvor Betzy og familien bodde en periode.

Hjørdis Grøntoft Raknerud (1878-1918) er det kanskje ikke så mange som har hørt om. Hun var en av Norges første kvinnelige arkitekter. Dessverre døde hun allerede da hun var førti år, av spanskesyken. I Drammen har vi en flott bygning hun har tegnet, nemlig tilbygget til Børsen. I dag ses det mellom Børsen og glasstaket på kjøpesenteret Magasinet – både fra elvesiden og fra gågatesiden.

Tilbygget til Børsen, tegnet av Hjørdis Raknerud

En annen kvinne som var med å rydde vei for likestilling, er Henriette Wulfsberg (1843-1906). Hun var leder for en pikeskole fra 1880-tallet av og opprettet et legat for videreutdannelse for lærerinner. Hun satt også i lovkomiteen som drøftet utdannelse for piker i perioden 1890-96.

På vandringen var vi også innom et par navnløse kvinner som har preget ettertiden, kanskje mer enn de vi kjenner navnet på. Den første er tjenestejenta som en julidag i 1866 sto i bryggerhuset og strøk klær. Dårlige grunnforhold hadde gjort at det var sprekk i pipa. Med sterk vind og kort avstand til naboens høyloft, var katastrofen ikke til å unngå: 400 hus brente ned. I dag står det en minnestein for hendelsen i Drammen park.

En annen navnløs kvinne er hun som står i båten midt på Bragernes torg, sammen med Hallvard Vebjørnsson. Hallvard forsøkte å beskytte henne fra mobben som anklaget henne for innbrudd og tjuveri, en gang på 1030-tallet. Historien videre er jo at både Hallvard og kvinnen ble drept. Hallvard ble forsøkt senket i Drammensfjorden, men han fløt opp igjen. Mange mente det skjedde helbredelsesundre på gravstedet hans. Han ble helgenkåret og gjort til skytshelgen for Oslo by.

Dagens ordfører, Monica Myrvold Berg fra Arbeiderpartiet, står i en 120-årig rekke av kvinnelige politikere i Drammen. De to første var Othile Bie (1864-1927) og Trine Dietrichs (1853-1932). De ble innvalgt i bystyret i 1902 for partiet Høyre. Tre år senere fikk de følge av Betzy Kjelsberg og Wenche Sivle (1856-1932). Sistnevnte var opprinnelig fra Bergen og gift med Per Sivle. Hun var kjent som en veltalende, skarp og uforferdet foredragsholder.

Tekst/foto: Berit Roll Elgsaas