Vi poserer foran endestoppet for bybanen ved Oasen.

EN ONSDAGSTUR MED FORVIKLINGER

BergenTurgruppe

Vi er heldige her i Bergen, kommer oss på tur hver onsdag – uansett vær. Stort sett går vi ute i Guds herlige, frie natur, i skog og på fjell, og vi finner alltid en busk å stikke oss vekk bak når frokostkaffen presser på og må ut. Slik er det ikke når turen går i urbane strøk. For eksempel i Fyllingsdalen. Her er flotte turområder, og onsdagens tur, 26. januar, var lagt rund Ortuvannet og Lynghaugvannet. Kjære turområder for fyllingsdølene, men i tettbygde strøk. Lite skog.

Vi fikk også sett endestasjonen til den nye traseen til bybanen ved Oasen senter. Bybanen stopper ved Oasen for det manglet 700 millioner for å få den til Spelhaugen – naturlig endestopp i Fyllingsdalen.

Frokostkaffen.

Så var det frokostkaffen som skulle ut da. Jeg tok en fra turgruppen, på fersken, som kom ut fra senteret. Tårene han hadde i øynene tidligere var nå borte og det var tydelig at han hadde kvittet seg med overskytende væske. «Kor e det hen?» spurte jeg. «Inn døren, opp trappen, rett fram og så til høyre ved skobutikken.» Eg for inn så en pil, ville jo ikke at gruppen skulle stå å vente. Gjorde regning med en rask handling og ved litt småjogging tok jeg de raskt igjen.

Gu kor feil man kan ta.

Opp trappen gikk fort og greit, rett fram gikk flott. Men kor i all verden lå skobutikken? Tilbake til start, skjerpet alle sansene, lette etter synlige skilt som viste hvor jeg skulle gå. Fikk øye på noen små svarte skilt oppunder taket. Rød piler viste vei. Etter to svinger til høyre der lå det. Oppdrag utført og veien tilbake begynte. Hvilken vei kom jeg fra? Kursen satt i feil retning, men jeg ga jernet å småjogget. Kom til feil utgangsdør men kalkulerte med at hvis jeg løp rundt huset så ville jeg ta gruppen igjen. Plutselig oppdaget jeg at jeg var kommet inn på en bakplass. Umulig å komme videre. Da ringte telefonen og dagens turleder lurte på hvor jeg var blitt av. Forklarte så godt jeg kunne at jeg var på vei, men akkurat nå hadde jeg satt meg fast i et hjørne.

Der! En dør.

Kom meg inn igjen på kjøpesenteret og manøvrert meg fram til utgangsdøren mot bybanens endestopp – da var jeg reddet. Kom meg ut i fri luft og jogget ned til turgruppen som mottok meg med heiarop og applaus. Min runde på kjøpesenteret sees på skissen under. Hvit strek markerer turen til – grønn strek markerer ruten ut igjen. Kryss er der gruppen stod å ventet.


Neste tur går rundt Nesttunvannet

– også et urbant strøk. Men der er heldigvis kjøpesentrene mye mindre. Lettere å finne fram.

Tekst og foto: Jan Helge Støve