OLDEFARS TRIMLØYPE OG BALANSEØVING FOR PENSJONISTER

BergenTurgruppe

Videre stod det hjernetrim og tindebestigning i informasjonen som ble sendt ut i forkant av onsdagsturen 22. oktober, som skulle gå fra Jomfrudammen/Garpetjern og over Øyjordsfjellet. Jeg siterer Nils Agnar Eldholm, denne onsdagens turleder: «Vi følger «oldefars trimløype». Her serveres litt «balanseøving for pensjonister», litt hjernetrim (hvor skal jeg sette foten nå?), tindebestigning av en liten knaus og utsikt over byen med verdens beste turterreng. Tilbaketuren går langs den nye turveien som Gilde-turgruppen foretok den høytidelige åpningen av (se St. Georg nr.4, 2016), og turen avsluttes ved at «alle rykker tilbake til start».

Dagens turleder, Nils Agnar, virker svært fornøyet med turen han har dratt oss med på.

Videre sier Nils Agnar: «For de som tror at de vil stryke på opptaksprøven til ballettskolen, kan det være greit å ta med en  stokk/skistav.»

Vi stilte til start på parkeringsplassen i Øyjorden og sang, som vanlig, siste vers av Mosjonistenes marsj (tekst: Øystein Reed).

Så startet vi turen mot Jomfrudammen. Vi så for oss en lett og grei tur, Nils Agnar var nå tross alt blitt 83 år.  – Ha, ha, ha, så feil det skulle vise seg at vi tok.

Ved Jomfrudammen (Garpetjern) pekte Nils Agnar, nok en gang, på kummen hvor de fant Rita Haakonsen (14 år) som Carl Jakob Schnitler drepte i 1962 og som Schnitler ble dømt for i 1963 – livsvarig fengsel og 10 års sikring. Saken gjorde sterkt inntrykk på oss da og det var ufyselig å bli minnet om den igjen da vi passerte kummen hun ble funnet i.

Fra Jomfrudammen ruslet vi fra turvei til sti. Ordentlig sti, full av våte røtter, myrhull og flere steder var det laget klopper. Dette var klopper som speiderne i Biskopshavn hadde laget. «Nils Agnar, denne e jo helt ny. Kem har laget den då?» «Det gjorde eg – i forrige uke» kom det fra Nils Agnar. «Måtte jo legge til rette for pensjonister på tur, må vite». Det var nå ballettferdighetene ble nå satt på prøve.

Vi ruslet videre, litt mer kronglete nå, her ble det flere knauser. Er det dette han kaller tindebestigning? Men så kom det fra Nils Agnar: «Kem e det som vil gå sist no?» Jeg meldte meg og fikk som svar: «Du får ta med deg tauet når alle e kommet opp.»

«Hæ!» Jeg ble stående å måpe. Hvilket tau. Da så jeg det, her var nok tindebestigningen. En skikkelig utfordring var det å komme seg opp denne fjellknausen.

Bratt skrent forseres med tau.

Men det betalte seg da vi kom opp. For en utsikt. Og for en nydelig by!

Så ble den medbrakte lunsjen spist. Vi satt høyt oppe og nøt utsikten mot Askøy og Åsane.

Guri Kaland Sværen, gildemester i 6. Bergen SGG, hadde vært på inspirasjonshelg i Drammen og kom med et kort referat derfra. Det jeg satt igjen med etter Guris referat var, kort oppsummert, at kommunikasjonsrådgiverne som hadde innlegg, hadde ingen tro på at navneendring ville hjelpe på rekrutteringen til gildene. Videre sa de at det var viktig å ha en god og innholdsrik saksliste til Gildetinget til neste år. Ikke fokusere så mye på navnesaken, da ville ikke folk komme. – Jeg kunne ikke sagt det bedre selv.

Nyter de utsikten eller ser de på fotografen?

Da lunsjen var over bar det nedover igjen mot turveien vi åpnet i 2016. Den hadde nå fått navn – Hellemyrstien.

Vi får med en gang assosiasjoner til Amalie Skrams romansyklus Hellemyrsfolket, som ble utgitt i tidsrommet 1887 til 1898, når vi ser dette skiltet. Dette regnes for å være Amalie Skrams største dikteriske bedrift og betraktes som et av hovedverkene i norsk litteratur. Verket er dessuten et av høydepunktene i den norske naturalismen. Handlingen følger et knippe skjebner i Hellemyr-slekten, og betoner problematikk omkring arv og miljø: Har mennesket frihet til å velge sitt liv. Eller er dets livsløp forutbestemt? I tillegg til å tegne skarpe portretter av skikkelser som Oline, Sjur Gabriel, Sivert, Severin og Sofie, gir Amalie Skram også et presist bilde av de sosiale forhold som preger disse menneskene.

Bergensgildenes turgruppe på Hellemyrstien.

Så ruslet vi tilbake til start, alt etter Nils Agnar sin beskrivelse. Alle 21 turvandrere var fornøyet. Vi hadde kommet oss gjennom oldefars trimløype, både balanseøvelsene og tindebestigningen var gått over all forventning. Og best av alt, regnet som var meldt kom ikke før vi var kommet vel i mål.

Tekst/foto: Jan Helge Støve