TIDSREISE I HOLTNESDALEN OG PÅ RØDTANGEN

DrammenMS

Vårtur

Lørdag 1. mai gikk turen til områdene sør på Hurumlandet. Ni turglade gildevenner møttes på parkeringsplassen til Holmsbu billedgalleri. Derfra gikk vi opp i Holtnesdalen, et naturreservat som er vernet for å ta vare på edelløvskogen. Holtnesdalen er en ravinedal som ligger under marin grense, dvs. at den lå under havnivået under siste istid. Da isen trakk seg tilbake, etterlot den seg leire og andre sedimenter i dalen. Bekker har i årenes løp gravd seg godt ned i leira og dannet raviner. Det som turgåere først og fremst legger merke til i Holtnesdalen, er nok de flotte teppene med hvitveis og karakterarten skavgras.

På Røysene

På vei ut mot Rødtangen gjorde et tidshopp fra istid til yngre steinalder og bronsealder og stoppet ved Dyssa og Røysene. Dyssa er en grav som er datert til 3630-3350 fvt, og er del av Traktbegerkulturen som var den første jordbrukskulturen i NV-Europa. Røysene er såkalte åsrøyser fra bronsealderen (1800-500 fvt.). Graver som Dyssa finnes det bare noen få eksempler på i Norge, mens åsrøyser finnes langs hele kysten nord til Troms.

Lunsj ved Tåkeklokka

Nok et tidsmessig hopp gjorde vi da vi kom ut til Rødtangen og hadde lunsjpause ved Tåkeklokka.

Den økte skipstrafikken inn Drammensfjorden til Strømsø og Bragernes (dagen Drammen) satte Rødtangen på kartet bokstavelig talt. Litt lenger inn i fjorden skulle nemlig skipene gjennom Svelvikstrømmen som var (og er) vanskelig å passere og behovet for los meldte seg. Flere loser seg bosatte på Rødtangen. Herfra kunne skipene oppdages mens de ennå var langt ute – og da var det om å gjøre å komme først ut til skipene og lose dem trygt innover.

Allerede på 1700-t ble det satt opp en enkel fyrlykt på Rødtangen. Senere kom det fyrhus og fyrvokterbolig. Fyret ble imidlertid flyttet litt lenger nord i 1897, men i 1903 sto Rødtangen tåkeklokke klar til bruk. Når det var tåke, ble det slått et slag hvert 20. sekund på denne klokka. Selve klokka veide 600 kg og hammeren var 12 kg. Urverket som drev hammerslagene, måtte trekkes opp annenhver time. Tilsynsmannen for klokketårnet hadde en seng i tårnet, men det spørs vel om han sov mye mellom opptrekkene … Tårnet ble fjernet på 1980-t og klokka sendt til en misjonsstasjon i Afrika. Tåketårnet ble gjenreist i 2013, etter iherdig innsats av Klokketårnets venner.

På slutten av 1800-t og begynnelsen av 1900-t var det et levende lokalsamfunn på Rødtangen, med los- og tollstasjon, post og telefon, skole, bedehus og kolonialbutikk. Det var også rutebåttrafikk med dampskip mellom Drammen og Christiania på slutten av 1800-t, og Rødtangen var ett av anløpsstedene. Dermed kom «badegjestene», og det ble bygget hotell, restaurant, badehus, stupetårn og innendørs kjeglebane for å tilfredsstille turistene. I etterkrigstida forsvant imidlertid de fleste arbeidsplassene, og folk flyttet fra stedet. I dag er området mest preget av hytter, campingplass og feriefolk.

Etter lunsj gikk turen vår videre et stykke østover langs kyststien og en liten avstikker ut til Solfjellskjæret. Dette er en tidevannsøy, så den er tilgjengelig kun ved fjære sjø om man vil gå tørrskodd.

På vei ut på Solfjellskjæret

Solbergfossen i Lier og ramsløkplukking i Holmestrand

Dagen etter fortsatte turen først i Lier og deretter til Holmestrand. Vi startet på Kanada og gikk stien nedover langs Solbergelva, var bortom Ringhølen før vi til slutt sto nedenfor Solbergfossen og kunne nyte synet at den der den falt ned I Svarthølen. Vi fant vi ikke Huldra i fossen, men «Huldregubben» – i skikkelse av vår egen Johan.

Huldregubben i Solbergfossen

Deretter bar turen videre sørover til Holmestrand hvor vi hadde fått tips om et godt ramsløksted – og det stemte. Dagen etter var det vasking og kutting av ramsløk på speiderhuset Aron med en pen liten samling av glass med ramsløkpure som resultat.

Ramsløkpure