TRE TURER PÅ KONNERUD

DrammenMS

Utallige ganger har vi tatt turen til Konnerud for derfra å gå opp til speiderhytta vår, Risebu. Men hva vet vi egentlig om dette området, som frem til 1964 var en del av Skoger kommune i Vestfold kommune? Etter en omfattende utbygging på 1980-tallet ble Konnerud et attraktivt boligområde, men som også gir store trafikkutfordringer fordi nedkjøringa til sentrum ikke er dimensjonert for en befolkning på godt over ti tusen mennesker som gjerne vil kjøre bil til Drammen.

I gildet vårt har vi brukt noen møter det siste året for å finne ut mer om Konnerud og historien, og for å gå i områder flere av oss ikke hadde vært i før.

La oss begynne med navnet, Konnerud. Det er mange gårds- og stedsnavn i Norge ender på -rud. Endelsen betyr rydning, nærmere bestemt skogsrydning, altså en åpen plass i et skogsområde som folk har ryddet for å bo og dyrke marka. Hva konne- betyr, er mer usikkert. Her er flere teorier; noen hevder det betyr avsidesliggende dal, andre kobler det til mannsnavnet Korni eller dyrenavnet ikorn (ekorn). Siden navn som slutter på -rud var mest vanlig i perioden fra år 1100 til år 1400, kan vi anta at det har bodd folk i denne «avsidesliggende dalen» i snart et millennium.

GEOLOGIEN

Vi startet i september med at Knut Jorde, geolog og gildevenn, fortalte om geologien i Drammensområdet og de ulike tidsperiodene som opp gjennom til slutt har blitt nærområdene våre – preget av granitt, vulkanske bergarter, kalkstein og mineraler. Deretter bar det ut og finne synlige eksempler, flere av dem var på Konnerud.

GRUVEBESØK

Deretter ble det besøk til Konnerudgruvene i oktober og omvisning inne i gruvegangene.

Gruvedriften tok til på midten av 1600-tallet og dermed skjøt tilflyttingen fart. Gruvene ligger på de geologiske grensene mellom granittiske dypbergarter og kambrosiluriske, sedimentære bergarter. Metallene bly, sink, sølv og kobber antas å ha kommet fra granittiske smeltemasser sammen med klor- og fluorgasser. Gassene reagerte med kalksteinen i området og avsatte metallene som erts- og skarn-mineraler.

Da Grev Wedel Jarlsberg overtok anlegget i 1736, fikk det navnet Det Jarlsbergske sølvhaltige Blye- og Kobberværk. Jarlsberg regulerte vannløpet i området nær gruvene slik at man kunne behandle malmen der, og han hentet også inn en del tyske bergarbeidere. På det meste arbeidet 376 mann i gruveanlegget. Det begynte godt, men i 1748 var ikke driften lenger lønnsom. Driften ble redusert og opphørte helt i 1770.

LANGS VERKENSELVA

Rett før påske hadde vi den tredje turen til Konnerud, denne gang langs Verkenselva. Her er det laget en fin tursti fra Svensedammen via Hammerdammen og Iffertdammen til Stordammen, med flere plakater underveis som forteller om virksomhetene som en gang holdt til her.

Grev Jarlsberg hadde et videre samfunnssyn enn bare selve gruvedriften. I 1746 bestemte han at det skulle bygges skole for arbeidernes barn. I 1747 kom den første læreren, Rasmus Hansen, til skolen. Gruvene var farlige arbeidsplasser og for å slippe å dra helt til Skoger for begravelser fikk Jarlsberg allerede i 1737 anlagt en kirkegård og i 1760 ble det reist et kapell til kirkegården.  Kapellet ble senere erstattet av det vi i dag kaller Konnerud gamle kirke, som ligger like ved Stordammen.

På slutten av 1700-tallet, nærmere bestemt i 1777, kjøpte Christen Hichmann Verkenselva med vannfall, dammer og eiendommer, blant annet Ekholt som hadde vært Grev Wedel Jarlsbergs bolig. Ekholt fikk etter hvert bare navnet Gården, fordi den ble ansett som gården over alle andre gårder. Her var både gyldenlær og silketapeter.

I andre halvdel av 1700-tallet var industrivirksomheten langs Verkenselva en av de største i Norge. På det meste var rundt 500 mann i arbeid i gryn- og kornmøller, siktemølle, masovn, spikerfabrikk, teglverk, sag og tjærebrenneri langs den to kilometer lange Verkenselva på Konnerud. Det finnes grunnmurer etter noen av disse, men det meste må man bruke fantasien for å tenke seg til – med god hjelpe av beskrivelser og tegninger på plakatene langs stien.

Det gikk ikke så bra for Hichmann heller etter noen år. Det endte med at han tok sitt eget liv i 1789. Blodflekker i et av rommene på Gården vitnet lenge om dette, og som seg hør og bør ble det fortalt historier om at han gikk igjen. Etter å ha stått ubebodd lenge ble hovedhuset revet på slutten av 1830-tallet.

I dag er det bare en av de opprinnelig fire funksjonærboligene som står igjen av Gården. Med en slik funksjonærbolig kan vi jo tenke oss hvordan hovedhuset har vært …

Den gjenstående funksjonærboligen.

 

Ellers er jo Konnerud er kjent for sine snørike vintre, og Konnerud Idrettslag, KIL, har arrangerte flere NM på ski. I sin tid fantes også det også et turisthotell på Konnerudkollen. Høydepunktet var nok i 1926 da kon Haakon VII var til stede under Hovedlandsrennet på ski. Hotellet ble totalskadd i brann i 1967 og revet året etter. Men turist- og idrettshistorien får bli tema for en annen tur …

 

 

Tekst/foto: Berit Roll Elgsaas
(Red.)
Redaktør av medlemsbladet for St. Georgs Gildene i Norge "St. Georg" som utgis 4 ganger i året. Arbeidet med dette bladet siden 2001.