Gildet vårt fortsetter med oppdagelsesferder i nærmiljøet. Aprilmøtet gikk derfor til Svelvik, hvor det først var en runde på museet og deretter i kirken. Tre av dem som hjelper oss med å finne stoff til speidergruppehistorien vår, var også med. Det er alltid kjent når nye blir med oss på møtene våre!
Svelvik var jo egen kommune før den ble slått sammen med Drammen og Nedre Eiker i 2020. Svelvik fikk status som ladested for Drammen i 1845, og var både før og etter dette vært svært viktig for sjøfarten til og fra Drammen. I Svelvik er Drammensfjorden på sitt smaleste og tidevannet lager sterk strøm her. En annen utfordring – særlig i tidligere tider – var er at fjorden innenfor Svelvikstrømmen frøs til om vinteren.
I Svelvik finner vi også Norges korteste fergestrekning. Selv om sundet er under 200 meter bredt, er seilingslengen 400 meter (på grunn av strømforholdene) og ferga bruker cirka 5 minutter på overfarten. Om den er kort, så frakter den om lag 125 tusen kjøretøy og 225 tusen personer over hvert år.
Svelvik museum er et sjarmerende museum som ligger sentralt i Svelvik. Her fikk vi omvisning av Else Høyer Tangen. Svelvik museum har holdt til i det gule huset like ved kirken siden stiftelsen i 1937. Selve huset er bygget på 1700- og 1800-tallet. Bygningen var vært brukt som skole, fattighus og gamlehjem før Svelvik museum flyttet inn.
Omvisningen startet i Forsberg-butikken som ble drevet fra 1882 til 1957. Da ble den låst og sto urørt med varer i hyllene. Det hele ble senere flyttet til museet og butikkutstillingen er et tidstypisk butikkmiljø fra 50-tallet. Ellers har museet utstillinger fra telefonsentralen, skomakeren, brannvesenet, fengslet, doktoren og gamle Svelvik Apotek. Egne rom med husflid og kjøkkenutstyr finnes også. Opp trappa er det utstillinger fra skolen, skipperstue og sjøfartsutstillinger og oversikt over skipsbyggeriene i Svelvik. Som om ikke det er nok, her er også egne utstillinger for Lalla Carlsen, Betzy Kjelsberg, Aage Bryhn og Anthon B. Nilsen (alias Elias Kræmmer). Selv om det er mange utstillinger i et lite hus, er de presentert på en nennsom og fin måte av engasjerte folk med kjærlighet til og kunnskap om lokalhistorien – et museum vel verdt å besøke!
Museet har også hatt gjenstandene fra museumskapellet i magasin hos seg mens kirken ble pusset opp. Planen nå er disse skal tilbake til kirken. Blant annet er det her et maleri fra 1710 som hang i den gamle St. Nicolai kirken, med motiv fra innstiftelsen av nattverden.
Etter runden på museet gikk vi over gata og inn i kirka. Her var det gildespeider og kapellan Andreas Nornes som fortalte om kirken og kirkehistorien i Svelvik – over en kopp kaffe.
Svelvik kirke sto ferdig i 1859 og erstattet den gamle middelalderkirken, St. Nicolai kirken fra 1300-tallet, og som ble revet i 1856. Den gamle kirken hadde som tradisjonen tilsier koret mot øst og inngangen mot vest. Den nye kirken står i motsatt retning. Dermed ligger de som ble begravet på de gjeveste plassene i den gamle kirka, under det som nå er inngangspartiet – det var vel et eller annet om at de første skal bli de siste …
I kirka fikk vi også tatt de flotte glassmaleriene i nærmere øyensyn. Glassmaleriene på galleriet er utformet av Magnhild Haavardsholm på 1940-tallet. Maleriene danner en serie fra Jesu fødsel til oppstandelsen. Glassmaleriet i altertavlen er laget av Sverre Pettersen og Finn Hansen i 1917 og viser Jesus som kommer til disiplene på Genesaretsjøen. Rosevinduet på fasaden mot Storgaten kom på plass i 1951.
